HØYRE OG FRP, og stadig flere i Venstre, vil la oss drikke pils i parken. Det er en usedvanlig dårlig idé.
I vår kom Høyres landsmøte overraskende til at de ville tillate alkoholbruk i parker, såfremt drikkevarene ikke overskrider 22 prosent. Mange vil kanskje synes at det høres behagelig kontinentalt ut, men da tar man for gitt at alle har det samme forholdet til rusmidler som en selv.
Byer trenger parker. For mange er dette deres nærmeste hage, en grønn oase i en ellers trafikkfylt og travel by, hvor man kan senke skuldrene og ta seg en pause. Det er ikke vanskelig å forstå appellen ved å nyte en rolig, kald øl eller lignende sammen med gode venner på et slikt sted, særlig hvis den medbrakte grillen står og freser like ved. Jo visst høres det fint ut, men det betyr ikke at man skal gjøre det lovlig av den grunn.
I utgangspunktet skal offentlige steder hvor alle kan ferdes være tilgjengelige for alle. Dersom vi åpner for bruk av rusmidler på slike plasser, vil en del vegre seg for å oppsøke disse stedene. Det er ikke vanskelig å se for seg mange som vil kunne oppleve dette ubehagelig eller vanskelig; småbarnsfamilier, mennesker med rusmiddelproblemer, pårørende av sistnevnte, unge i randsonen eller andre som måtte føle seg usikre i omgang med rusede mennesker. Risikoen for at disse gruppene vil unngå områder som egentlig skal være et offentlig samfunnsgode er for stor til at vi bør åpne for dette. Derfor må vi stille oss selv følgende, grunnleggende spørsmål: går min frihet ut over andres frihet? I så fall er det min frihet som må vike, ikke alle andres.
ET GODT ARGUMENT for legaliseringen er at forbudet sjelden håndheves. I Oslo er paragrafen i praksis sovende, mens politiet i andre byer i hovedsak kun slår ned på utagerende oppførsel som er til sjenanse for andre. Det er i utgangspunktet lett å si seg enig i at en lov som ikke praktiseres er overflødig og med fordel kan kasseres, men så enkelt er det ikke i denne saken. Muligheten for å bli tatt, og den sosiale kontrollen som følger med et slikt forbud, gjør som regel at rusbruken på slike steder holdes på et svært begrenset nivå. Det låter kanskje snodig, men nettopp måten politiet håndhever loven på – og at befolkningen opptrer deretter – er et argument for å beholde dagens ordning, ikke for å endre lovverket.
Folk flest ter seg fint, men politiet trenger også verktøy for å kunne reagere før en situasjon utarter. Da er det tross alt for sent.
NORSK alkohollovgivningen har ført til at nordmenn drikker vesentlig mindre enn innbyggere i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Vi scorer også lavere på alkoholrelaterte skader. Det er imidlertid summen av alle tiltakene som skal ha æren for dette og å fjerne en viktig regel for hvordan vi oppfører oss i det offentlige rom, kan være med på å skyve utviklingen i feil retning.
Folk flest lever ganske greit med dagens ordning. Derimot vil det være mange som ikke vil få det spesielt trivelig dersom forbudet forsvinner. Det skorter heller ikke på steder hvor det faktisk er lov å nyte alkohol. Er det noe vi faktisk ikke trenger, så er det at flere rusfrie arenaer forsvinner.