Å avbryte rusbehandling er livsfarlig, særlig når pasienten overlates til seg selv.
ANDREAS HULTIN NIELSEN døde 30. juni 2017. To dager tidligere ble 41-åringen fra Søgne i Vest-Agder skrevet ut av rusbehandling, mot sin vilje. Senere viste det seg at det var gjort feil i flere ledd: Sørlandet sykehus har fått skarp kritikk for alvorlige mangler i måten de behandlet Nielsen på. Avgiftningsenheten hadde anbefalt at Nielsen skulle skjermes, ikke skrives ut. Likevel valgte Avdeling for rus og avhengighet å kjøre Nielsen direkte hjem til hans egen leilighet, hvor de overlot ham til seg selv. Sørlandet sykehus hadde en avtale med Søgne kommune om at kommunen skulle varsles dersom behandlingen ble avbrutt, men dette ble heller ikke gjort.
Ifølge pasientjournalen ble Nielsen beskrevet som fortvilet, men rolig og innstilt på å vende hjem igjen.
To dager senere var han død.
282 MENNESKER DØDE av overdose i 2016. Dette tallet har vært rimelig stabilt helt siden 2003. Samtidig har gjennomsnittsalderen for dem som dør av overdose økt fra 36 år til 44 år. Rusmiddelavhengige lever lenger, og takket være legemiddelassistert rehabilitering (LAR) lever de fleste bedre liv nå enn før. Det store gapet i rusbehandlingen er når en pasient avbryter behandlingen, når den avsluttes mot pasientens vilje, eller etter ferdig sonet fengselsstraff. Den viktigste årsaken er at kroppen ikke tåler samme mengde rusmidler som før behandlingen eller soningen startet. Risikoen for å dø av overdose etter avsluttet eller avbrutt behandling er hele 16 ganger større enn ellers, viser tall fra Helsedirektoratet.
Vi vet hva som må gjøres. Ingen rusmiddelavhengige skal overlates til seg selv når de er på sitt svakeste. Likevel skjer det, om og om igjen.
I løpet av de fire første månedene i 2018 ble 486 behandlingsopphold avbrutt før tiden, enten av pasienten selv eller av behandlingsstedet. Hvordan tar vi vare på disse menneskene?
BERGENSKLINIKKENE er for tiden inne i en opprivende konflikt mellom fagdirektør og klinikksjef på den ene siden, og administrerende direktør og styreleder på den andre siden. Konflikten startet med at administrerende direktør og styreleder mener å ha feilrapportering knyttet til dagplasser og døgnopphold ved klinikken. Bergensklinikkene skal nemlig ha latt plasser stå tomme selv om behandlingen ble avbrutt. Ifølge klinikken ble dette gjort for å kunne fange opp igjen særlig sårbare pasienter, slik at de ikke måtte søke seg inn på nytt dersom de sprakk under behandlingen.
Den nye rusreformen, med sine pakkeløp og økt samhandling mellom ulike behandlere, instanser og forvaltningsnivå, kan utgjøre en stor forskjell – i hvert fall så lenge man hører på fagfolk og holder avtalene man inngår. Da kunne kanskje mennesker som Nielsen fremdeles vært i live. Men aller viktigst er det at behandlingsinstitusjonene ikke gir opp pasienten selv om han eller hun mister motivasjonen eller sprekker.
RUSMIDDELAVHENGIGE sprekker fordi de er rusmiddelavhengige. Å bygge opp et nytt liv er vanskelig, og innebærer mye motgang. Da kan man ikke avslutte behandlingen bare fordi pasienten er syk.