Mathias Reistad, nestleder i Hordaland Unge Venstre, vil la deg kjøpe cannabis på statens nåde. – Dagens narkotikasalg finansierer menneskehandel og terror, og setter liv i fare. Slik kan vi ikke ha det, mener han.
– HAR VI IKKE NOK RUSMIDLER SLIK det er allerede?
– Rusmidlene er her allerede. Under narkotikaforbudet har vi sett en stor oppblomstring av illegal, syntetisk cannabis som er mye farligere enn den gamle varianten. Vi vet at rusmidler kan ha både positive og negative virkninger – det er en grunn til at så mange ruser seg på både lovlige og ulovlige stoffer – så da må spørsmålet være hvordan vi demper de negative sidene. Da stoler jeg mer på staten har mer kontroll enn kriminelle gjenger.
– Nå kommer det en ny rusreform som blant annet skal avkriminalisere mindre mengder narkotiske stoffer. Er ikke det godt nok?
– Det aller viktigste er at vi hjelper de svakeste i samfunnet. Avkriminalisering er med på å flytte narkotikaspørsmålet fra juridisk sektor til helsesektoren, men det er bare første skritt. Avkriminalisering får ikke bukt med det kriminelle markedet. Et annet problem er at stoffene som selges av kriminelle gjerne har andre og mye farligere virkestoffer enn før. Et godt eksempel er hvordan Ecstasy er tilsatt PMMA i stedet for MDMA, som selv i små doser er livsfarlig.
– DET ER VEL EN GRUNN til at narkotika er forbudt?
– Narkotika er i seg selv et problematisk begrep. Det kommer opprinnelig fra det greske begrepet «narkosis» som betyr «dyp søvn» og ble opprinnelig brukt om rusmidler som ga nettopp det, i hovedsak opiater. Som samlebegrep er det mer juridisk enn vitenskapelig – de ulike illegale stoffene som klassifiseres som narkotika har høyst ulik effekt. Samtidig tyder all tilgjengelig forskning på at for eksempel cannabis er mindre skadelig for folk flest enn det alkohol er.
– Kriminalisering sender et signal om at vi ikke ønsker dette i samfunnet. Er ikke det bra?
– Det er ikke slik at folk lar være å gjøre noe bare fordi det er ulovlig. Det er helt forståelig at for eksempel foreldre er bekymret for barna sine og hva slags rusmidler de risikerer å utsettes for, men vi må ha en debatt tuftet på vitenskap. Vi må regulere rusmidler etter skadepotensial, ikke etter hva vi tror om dem. Den narkotikapolitiske debatten må være tuftet på fornuft og vitenskap snarere enn moralisme, myter og følelser.
– HVORDAN KAN LEGALISERING i Norge se ut i praksis?
– Det viktigste er at vi nå endelig får en åpen og informert debatt om hva som faktisk er de beste løsningene for å regulere rusmidler som i dag er illegale. Vi har hatt stor suksess med Vinmonopolet, og en lignende ordning for mildere rusmidler som for eksempel cannabis og LSD kan være en god idé. Tyngre rusmidler som heroin er en helt annen diskusjon; skal det for eksempel utskrives av lege? Vi er såpass tidlig i prosessen at vi må være åpne for ulike løsninger for ulike rusmidler.
– Hva er fordelene med et statlig narkotikamonopol?
– Folk kommer alltid til å ruse seg, også på alternative rusmidler. Jeg vil heller at staten skal kontrollere produksjonen og salget av disse stoffene, enn at kriminelle gjør det. Hvis du kjøper sprit på Vinmonopolet, så er du trygg på at flasken inneholder etanol og ikke metanol. Hvis du kjøper Ecstasy på et gatehjørne har du ingen anelse om hva du putter i deg.
– SKAL STATEN produsere narkotikaen selv?
– Enten det, eller ha kontroll med produsentene. Dagens narkotikamarked er helt ute av kontroll. Kriminelle er mer opptatte av profitt enn etikk. Vi vet at bakmennene blander ulike nye stoffer inn i russtoffene for å få en sterkere effekt. Det gjør at overdosefaren øker. I dag selger man Ecstasy med virkestoffet PMMA i stedet for MDMA, noe som er mye, mye farligere enn den klassiske varianten. Slik er det også med andre stoffer. Legalisering gjør at man får kontroll på stoffene, akkurat som vi klarte med Vinmonopolet. I USA har mange delstater fått store skatteinntekter på å regulere narkotikasalget. Canadiske myndigheter anslår at cannabissalg kan gi rundt 37 millioner norske kroner i årlige skatteinntekter, midler som kan brukes på nyttige ting.
– Kan ikke legalisering gjøre rusmidler mer tilgjengelige for yngre mennesker?
– Jeg hører ikke ofte om kriminelle som spør om legitimasjon før de selger varene sine. Vi vet at selv om den samlede cannabisbruken i Colorado økte noe blant unge voksne økte etter legaliseringen, så sank den blant de yngste. Det tyder på at cannabis ble mindre tilgjengelig for dem. Samtidig sank alkoholsalget.
– NOEN HEVDER at cannabis kan lede til sterkere stoffer?
– Det er en myte. Men narkotikaforbudet har gjort at de eneste som selger dette stoffet, er de samme som også selger sterkere stoffer som kokain og heroin. Det er ikke stoffet i seg selv som drar en dypere inn, men de kriminelle miljøene man må oppsøke for å kjøpe det.
– Er det ikke bedre å kjempe for et narkotikafritt samfunn?
– Den tankegangen har slått feil, selv i USA har man innsett det. Krigen mot narkotika var med på å destabilisere store deler av Latin-Amerika. Forbudet og det illegale markedet førte til enorme inntekter til kriminelle karteller og terrorgrupper, akkurat som under Forbudstiden i USA på 30-tallet. Organisert kriminalitet er ofte bygget på narkotikasalg. Det betyr at for eksempel menneskehandel og prostitusjon er tett sammenvevd med dagens narkotikaindustri. Narkotikaproduksjon har vært og er blant de viktigste inntektskildene for terrorgrupper som Islamsk Stat, al-Qaida og Taliban. Deres terror er finansiert av blant annet nordmenns rusforbruk.
– VENSTRE SA NEI til legalisering tidligere i år. Dere i Unge Venstre er ikke helt på linje med moderpartiet deres?
– Ungdomspartier er ofte mer radikale enn sine moderpartier. Det skyldes nok at unge i utgangspunktet er mer radikale, men også at unge er mer åpne for nye løsninger. Det er tross alt de yngre som skal flytte verden fremover. Men det er også en generasjonsforskjell. Tidligere generasjoner vokste opp med et strengt skille mellom legale og illegale rusmidler. Via Internett har yngre mennesker større tilgang til kunnskap og erfaringer fra hele verden, og ser at bildet er mer komplekst enn det vi lærte på skolen. Samtidig ser vi også en endring. Land som før sto i første rekke under den beryktede «Krigen mot narkotika» har nå snudd om og åpnet for legalisering, avkriminalisering og medisinsk bruk av cannabis. Dette vil få store konsekvenser for andre lands politikk.
– 77 PROSENT AV BEFOLKNINGEN er motstandere av legalisering, viste en undersøkelse gjort av Sentio for Klassekampen i 2016. Bør ikke politikerne rette seg etter folkets mening?
– Alle former for utvikling tar tid. Jeg forventer ikke at alle i Norge skal være enige med meg og Unge Venstre i dette, men vi ser en endring. Nå er det jo også flertall blant våre folkevalgte for avkriminalisering. Mange mener fremdeles at legalisering er radikalt, men jeg synes at det er mye mer radikalt å ha nær sagt fritt salg av narkotika på gatene, slik det i praksis er i dag. Da er det mye mer restriktivt å regulere dette strengt i stedet.