Flere unge bruker GHB

FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

Interessen for GHB øker på Vestlandet, men mange i rusmiljøet er man redd for det vanlige stoffet og advarer unge mot å prøve.

TEKST: THOMAS HAUGLAND, PETTER LØNNINGEN
FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

redaksjonen@alf.no

– GHB? Du mener det vi kaller for «korker»? Nei, det våger jeg ikke prøve, sier «Terje» (50).

«Terje» har lang fartstid i Bergens rusmiljø og forteller at han har brukt de fleste stoffer som finnes. Men i likhet med mange andre i samme situasjon som Megafon har snakket med, holder han seg langt unna GHB.

– Man aner aldri hvor sterkt stoffet er før man har prøvd. Og det finnes ingen motgift, altså er det ikke noe noen kan gjøre dersom det går galt. Jeg skjønner ikke at unge folk tar sjansen, sier han.

GHB er en forkortelse for det syntetiske stoffet gammahydroksyburat, og ble fremstilt som et bedøvelsesmiddel på 60-tallet. I dag fremstilles og selges det illegalt som tabletter, i pulverform, eller det mest vanlige: som en blank, luktfri veske som smaker svakt av salt. I 2010 opplevde politiet en markant økning i GHB-beslag, før bruken flatet ut igjen.

I en ny rapport fra Kompetansesenter Rus (Korus) kommer det frem at det var 138 utrykninger til GHB-overdoser i 2018, mot 91 året før.

I kombinasjon med alkohol blir effekten enda sterkere, og faren for koma eller død øker betraktelig.

– Det kan hende at jeg har fått det i meg uten å vite det. Folk heller det gjerne i ølen til andre for å dope dem ned, derfor kalles det ofte «voldtektsdop», sier «Terje».

– En gang tok en kamerat av meg noen «korker» mens jeg så på. Først virket han helt normal, men så begynte han og riste og sikle på seg selv. Det så ut som et epilepsianfall. Så falt han om, som i koma. Da ringte jeg etter en ambulanse, som kom og hentet ham. Det så helt forferdelig ut, så jeg våger ikke prøve det. Det er skikkelig farlig, sier «Terje».

Det er gjort beslag av GHB i alle landets politidistrikt, både i etablerte rusmiljøer og i ungdomsmiljøer. Og i forbindelse med russetiden stiger overdosetallet igjen.

FAKTA: GHB/GBL

* GBL er konsentrert GHB, og omdannes raskt til GHB i kroppen ved inntak.

* GBL er en klar, oljeaktig væske med en særpreget lukt.

* Finnes naturlig i kroppen og er et signalstoff i hjernen som antas å ha med søvnregulering å gjøre.

* Ble først fremstilt i 1960, og benyttet som narkosemiddel i medisinsk sammenheng.

* Forekommer som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, eller som pulver og kapsler.

* Er et dempende stoff med virkninger lik alkohol.

* Liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død.

* GBL Kan tynnes med en basisk væske for å fremstille GHB.

* Selv om GBL omfattes av narkotikaforskriften benyttes det i industriell sammenheng, som malingsløser og vaskemiddel.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Akuttmedisinsk seksjon Haukeland universitetssykehus.

– DETTE ER BEKYMRINGSFULLT, sier sLiv Flesland ved KoRus.

– Syntetiske stoffer kan gi brukeren en mye sterkere rus, da de ofte fremstilles basert på de forskjellige virkestoffene i rusmiddelet. Men de blir naturlig nok også mer ustabile, forteller Flesland.

Flesland er særlig økt bruk av GHB en urovekkende tendens. Sammen med GBL hadde stoffet en drastisk økning i 2009, men tallet stabiliserte seg frem til våren 2012.

– Stabiliseringen var imidlertid på et høyt nivå, og nå bikker det oppover igjen. Vi ser litt det samme mønsteret som vi gjorde før, med at GBL er det brukerdopet som er mest ettertraktet fordi det gir kraftig rus og virker fort.

VED SMÅ DOSER kan GHB gi en oppkvikkende rus, men ved større inntak har stoffet en sløvende effekt, i tillegg til at det fremkaller sterke hallusinasjoner. GHB og GBL, i kominasjon med andre rusmidler, kan ha stor overdosefare. Dessuten kan GBL føre til etseskader. Det finnes heller ingen motgift mot GHB.

Føre Var-rapporten advarer også om økt bruk av syntetisk cannabis, såkalte cannabioider. Det utvikles nye cannabisprodukter, mens mer kjente produkter til dels får ny sammensetning. Selv om forskningen ikke har gitt entydige funn er det vist at innholdet av THC i hasj har gått opp, mens innholdet av cannabidiol har gått ned. Det sistnevnte virkestoffet bidrar til å balansere risikoen for psykiske følgesskader hos brukerne.

– Produsentene ligger som regel et hakk foran, og utnytter lovlige midler som de tilsetter i eksisterende rusmidler eller lager nye rusmidler av, frem til de eventuelt blir tatt. Siden stoffene de bruker ikke er registrert som narkotiske blir de i verste fall bare anklaget for brudd på legemiddelloven og slipper dermed unna med en betydelig mildere straff, sier Føre Var-lederen.

Deler av artikkelen sto på trykk i Megafon 02/2013.