– Derfor bruker vi partydop

Megafon har snakket med unge som bruker MDMA, og helsevesenet som må hjelpe dem når det går galt.

TEKST: EIRIK GUNDERSEN, IRENE R. MJELDE, ADA SANDVIG, PETTER LØNNINGEN
FOTO: IRENE R. MJELDE/COLOURBOX

Artikkelen ble publisert i Megafon 02/2017

PÅ ET POPULÆRT spise- og drikkested midt i Bergen sentrum sitter tre unge menn. To på 19 år og tredjemann på 20. «Andreas» går siste året på videregående. «Martin» er midt i et friår med deltidsjobb. «Kristian» er inne i sitt første år på et prestisjestudium ved Universitetet i Bergen. Alle tre tar og har tatt MDMA jevnlig i et par år.

MDMA er virkestoffet i flere ulike typer rusmidler. Den mest kjente formen er ecstasy. De vanligste måtene å innta MDMA på er i pilleform, ved sniffing eller røyking. Stoffet kan gi en euforilignende tilstand hvor sanseinntrykk forsterkes. MDMA kalles gjerne Emma, Molly, E, Adam eller knips.

– Jeg hadde egentlig sluttet. Jeg hadde ikke tatt det på seks måneder. Eller, jeg skulle kun ta det igjen hvis jeg ble tilbudt veldig god, veldig ren MDMA. Det ble jeg, så da begynte jeg igjen. Det er det jeg prøver å holde meg til nå. Jeg tar ikke bare Emma, jeg tar god Emma, sier «Martin».

«Andreas» tror at han kan slutte om det blir nødvendig, men det er ikke noe han har lyst til. «Kristian» er enig.

– For meg er det som å slutte å spise sjokolade, litt smart, men ikke smart nok. Det er ikke verdt å slutte når du liker sjokolade, sier «Kristian»

I 2016 beslagla Tollvesenet 9678 MDMA-tabletter. Politiet beslagla på sin side 34 000 tabletter og 14 kilo i pulverform samme år. Dette er en liten nedgang fra 2015, men antall beslag har økt. Politiet finner altså stadig flere partier med mindre i. Det kan tyde på at flere bruker stoffet nå enn før, skriver Kripos i sin narkotika- og dopingstatistikk for 2016.

MDMA-piller kommer i de fleste farger og fasoner.

DE TRE KAMERATENE tar alle MDMA i overkant av tolv ganger i året. Det går litt i perioder. Gjerne et par måneder uten og så et par helger på rad.

– Første gangen jeg tok det var på klassetur. Jeg hadde en kompis som drev litt med det. Først var jeg skeptisk, men samme dagen fikk jeg skikkelig lyst til å prøve likevel, sier «Andreas».

«Martin» sier at han liker å ha kunnskap om alt han putter i seg, enten det er mat eller illegale stoffer. Han leste mye på Internett og konkluderte med at det ikke kunne være så farlig. Selve varene visste han ingenting om.

– Jeg var nettopp fylt 18 år. Det var litt skummelt, fordi det var noe helt annet enn ting jeg hadde fått i meg tidligere. Det skjedde ikke så mye først, men så var det plutselig en eksplosjon av følelser. Før jeg visste ord av det var jeg midt på dansegulvet i ett med musikken, sier «Martin» og kikker smilende bort på sin jevngamle sidemann.

«Andreas» smiler tilbake før han blir litt mer alvorlig.

– Etter at jeg tok det første gang hadde jeg en liten periode med et ganske usunt forhold til det. Ikke det forholdet jeg ønsker å ha til MDMA. Det var dødsbra første og andre gangen. Da ble det sånn at hvis jeg først stakk ut på byen, måtte jeg bare ha det.

FAKTA MDMA/ECSTASY
* MDMA, også kalt «Emma» og «Molly» er virkestoffet i ecstasypiller. Ser ofte ut som små krystaller eller i pulverform.

* Opprinnelig utviklet i Tyskland på begynnelsen av 1900-tallet som medisin mot posttraumatisk stresslidelser og depresjon.

* Ble populært som rusmiddel i takt med framveksten av tekno- og housemiljøet på 80- og 90-tallet.

* Gir en rus som beskrives som en intens lykkefølelse, full av energi og entusiasme. Sanseinntrykk forsterkes.

* Rusen går over etter rundt 3–9 timer. Brukeren kan føle seg sliten og deprimert.

* Umiddelbare bieffekter kan være hjerneslag og hjertearytmi, overoppheting og vannforgiftning dersom man drikker for mye vann.

* Langtidseffekter kan være kronisk nedstemthet/depresjon, panikkangst, søvnproblemer, humørsvingninger og hukommelsestap. Disponerte personer kan utvikle psykiske lidelser.

* Den største faren er likevel at man ofte ikke vet hva som egentlig er i stoffet man inntar. I USA anslår myndighetene at hele 87 prosent av brukerdosene faktisk ikke MDMA i det hele tatt.

Kilde: Folkehelseinstituttet, National Institute on Drug Abuse

STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE er et behandlings- og kompetansesenter for mestring av rusproblemer, helse, livsstil, og avhengighet. Ifølge deres forskningsrapport Føre Var har det vært en økende trend for bruk av ecstasy de to siste årene.

– Ecstasy kalles «empatidopet» – det reduserer angst, og gjør oss sosiale og glade i hverandre. Kanskje det er derfor det er så inn i tiden? Fordi vi i en krevende og veldig stressende hverdag trenger drahjelp for å våge å komme med kjærlighetsytringer, og at det kan være vanskelig å vise følelser uten å være ruset, spekulerer fagdirektør Kari Lossius.

Hun råder generelt foreldre og foresatte til å være observante om ungdommer plutselig endrer adferd.

– Uansett hvilket rusmiddel det gjelder kan dette være et generelt faresignal som foreldre bør være klar over. Om det dukker opp nye venner, eller for eksempel problemer på skolen, er det på tide å ta en prat. Snakk med ungdommen, vær åpen for dialog, ta din bekymring på alvor og del den. En god relasjon i utgangspunktet er den beste forebygging.

Lossius fraråder derimot foreldre å begynne og lete etter symptomer og rusmidler.

– Kontroll og oversikt er viktig, men å starte sin egen inspeksjon er ingen god ide. Ha heller god kontakt med skole og omgangskrets og vær obs om det skulle komme bekymringsmeldinger.

MDMA i krystallisert form. FOTO: AUSTRALIAN DRUG FOUNDATION

– I BEGYNNELSEN har du høyere terskel for å ta MDMA, men etter vært som du tester det og det går bra, så blir terskelen lavere og lavere. Du overvurderer gjerne dine egne evner, men så lærer du deg hva som passer for deg. Hvor mye du skal ta og når det passer å ta det, sier «Kristian».

– Folk rundt meg kjenner ikke like godt til hva Emma er som jeg gjør. Det er mye bekymring, sier «Martin».

Kameratgjengen skulle ønske at det var mer åpenhet rundt stoffet. De har ikke noen moralske problemer med at det er ulovlig.

– Problemet mitt er ikke at det er ulovlig, men at folk som ikke vet noen ting om det tror at du er helt ute på kjøret hvis du tar i Emma en gang. Det er på en måte holdningene rundt det som er problemet for meg, sier «Andreas».

– Jeg skulle ønske at folk kunne klare å skille mellom at noe er ulovlig og at noe er moralsk ukorrekt. For de samsvarer ikke alltid og mennesker har sin egen moral. At det er ulovlig er egentlig litt det samme for meg, men at folk mener at noe er moralsk ukorrekt fordi de har lest det i loven. Det kan ikke jeg forstå. Eller jeg kan forstå det, men jeg syntes det er …

«Kristian» rekker ikke å fullføre setningen før «Andreas» tar over.

– Det er bare uvitenhet. Jeg skylder ikke på dem som ikke vet, jeg skylder på dem som tilrettelegger for disse holdningene. Det er derfor jeg blir så lei meg når politikere som Anders Anundsen går ut og sier sånne ting som han sa om blant annet cannabis i Folkeopplysningen på NRK. Han bidrar til kunnskapsløshet.

«Andreas» refererer til da daværende justisminister Anders Anundsen høsten 2016 uttalte at forskning viser at alkohol er mindre farlig enn cannabis, og henviste til fire dokumenter. Ifølge NRK var to av dokumentene ikke forskning, men en avisartikkel og en magasinartikkel. Det tredje dokumentet var en vitenskapelig artikkel om cannabis hvor stoffet ikke ble sammenlignet med alkohol. Det fjerde dokumentet var en upublisert eksamensoppgave fra en svensk medisinstudent.

– Jeg syntes det er på grensen til propaganda, sier «Kristian» oppgitt.


– Når det gjelder dødelige overdoser påstås det at dette ikke er mulig når det gjelder MDMA. Men forskere ser noen dødsfall hvert år. Noe som kan ha årsak i at stoffet er blitt renere, sier Jørgen Gustav Bramness, tidligere leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og nå ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). FOTO: UNIVERSITETET I OSLO.

HVOR FARLIG ER MDMA? Vi tar en prat med Jørgen Gustav Bramness, tidligere leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og nå ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

– En kan bli avhengig av MDMA også, men det er sjeldnere enn med andre stoffer, sier han.

Bramness forklarer ecstasy som en gruppebetegnelse for mange ulike «designerdrugs», hvorav MDMA er et eksempel. Han opplyser at forskernes tidligere kommunikasjon om høy farlighetsgrad når det gjelder dette stoffet nå har moderert seg. Enkelte av dem mener endatil at MDMA/ecstasy er helt ufarlig. Det er ikke Bramness enig i.

– Nei, helt ufarlig er dette stoffet ikke. Noen påpeker økende fare fordi det nå etter hvert også fremstilles renere former for middelet. Det har blant annet dukket opp krystallinsk rent MDMA som ofte knuses til pulverform, i motsetning til pilleformen der stoffet er noe utblandet, utdyper han.

– Når det gjelder dødelige overdoser påstås det at dette ikke er mulig når det gjelder MDMA. Men forskere ser noen dødsfall hvert år. Noe som kan ha årsak i at stoffet er blitt renere.

– Farepotensialet for alle rusmidler, inkludert MDMA, avgjøres av type rusmiddel, mengde som inntas, og hver enkelts sårbarhet. Hvis vi sammenligner med det mest kjente rusmiddelet vi har, nemlig alkohol, så vet vi at det er mange som inntar dette uten at det gir skader. Samtidig vet vi at det ikke er noe rusmiddel som gir så store skadevirkninger som alkohol. Slik ser vi at mange rusmidler kan være helt uskyldig i lave doser, men bli farlig i høye doser.

Den andre faktoren Bramness forklarer som avgjørende i forhold til om en person vil oppleve skadevirkninger, er sårbarhet.

– En kan si at for sårbare personer vil skadevirkningene opptre tidligere, mens de som er mer motstandsdyktige vil kunne bruke mer av stoffet uten å få skader.

MDMA-BRUK kan ha ubehagelige bieffekter, forteller Bramness.

– Med det samme effekten inntreffer kan en i sjeldne tilfeller få muskelkramper og kjevesperre. På enkelte nettsider som omtaler MDMA anbefales det derfor å ha tannbeskyttelse tilgjengelig. Andre akutte negative virkninger av stoffet kan være kvalme, svetting, tørste, nedsatt syn, angst og uro, irritabilitet, aggresjon, økt blodtrykk og økt puls, noe som kan gi fare for hjerterytmeforstyrrelser og hjerteinfarkt. Det rapporteres også om økt impulsivitet, vanskeligheter med å få sove, nedsatt appetitt, nedsatt sexlyst, og svekket evne til resonnering, tenkning, og oppgaveløsning. Noe av det nevnte som oppfattes negativt for noen, kan for andre oppleves som positive effekter.

Når virkningen av rusmiddelet forsvinner, i abstinensfasen, forklarer Bramness at en ofte vil erfare at motsatte virkninger inntrer. En får økt behov for søvn, avflatede følelser, og kjenner nedstemthet. Dette kan komme etter noen dager og vare noen dager fremover.

OVERDOSER FOREKOMMER. Rusakutten er en akuttpost ved Bergen legevakt som jobber med å sikre avrusing og avgifting for personer med akutt overdose av rusmidler. De har også registrert en økning i MDMA-bruk, også blant pasienter som oppsøker dem.

– I 2015 hadde vi rundt en til to pasienter i måneden inne på rusakutten som oppgav at de hadde fått i seg MDMA. Cirka 15 stykker totalt i løpet av 2015. Året etter så vi en dobling. Altså rundt 30 tilfeller, sier Anne Margrethe Stokken, seksjonsleder ved rusakutten i Bergen.

Anne Margrethe forklarer at pasientene de får inn på rusakutten som er påvirket av MDMA, som regel ruset på mer enn bare MDMA. Oftest alkohol, men også andre illegale stoffer. Pasientene er ofte unge.

– Sammenlignet med andre illegale rusmidler er MDMA et rusmiddel der vi ser klar overvekt av yngre brukere. De fleste personene vi får inn er rundt 20 år, men vi også fått inn personer under 18 år, forklarer Stokken.

– De fleste personene vi får inn er rundt 20 år, men vi også fått inn personer under 18 år.

Anne Margrethe Stokken, seksjonsleder ved rusakutten i Bergen.

Bekymringene til seksjonslederen rundt doblingen fra 2015 til 2016 er todelt. På den ene siden er bekymrende hvis det gjenspeiler økt inntak. På den andre siden er det positivt hvis det gjenspeiler at flere søker profesjonell hjelp.

– Dersom du har venner eller bekjente som har fått i seg MDMA, og du ser de har problemer med å takle rusen, vær obs på overdose. Hvis blodtrykk, puls eller kroppstemperatur øker, er det alvorlige faresignaler. I verste fall kan dette føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning, advarer Stokken.

DE TRE KAMERATENE diskuterer fremtiden. De ser for seg at de kommer til å trappe ned MDMA-bruken, men de mener at det kommer an på livssituasjonen og hvordan rusmiddelet utvikler seg.

– Jeg tror jeg kommer til å fortsette, men det kommer an på. Ting blir jo annerledes om jeg får familie og barn. Det er ikke det samme som å ta seg en pils til fotballkampen på en torsdagskveld. Det er ikke sunt å ruse seg når du skal ha med barna dine å gjøre. Men jeg ser ikke bort fra at det er noe jeg kommer til å kose meg med hvis jeg får tak i barnepasser, sier «Andreas».

De unge mennene nøler litt når vi spør dem om negative sider ved rusbruken. «Martin» forteller at han ofte sliter med å delta i gode samtaler dagene etter MDMA. «Andreas» mener at det fort kan skje at man ruser seg for ofte fordi en opplever at effekten ikke er farlig som mange kanskje har advart en om.

– Jeg kan ha en god pause, men så kommer jeg inn i sonen igjen og da tar jeg det mye i rundt en måned. Plutselig kan jeg være i dårlig humør i en uke. Og da slutter jeg, sier «Martin».

«Kristian» nikker anerkjennende.

– KONSENTRASJONSEVNEN min blir veldig svekket, særlig når jeg virkelig skal fokusere på skolearbeid. Gjerne en hel uke i ettertid, sier jusstudenten «Kristian».

– Jeg kommer meg på skolen, men det er egentlig ikke noe poeng i å være der. For jeg får ikke med meg noe, sier «Andreas».

«Kristian» signaliserer at han har noe å si. Han lener seg tilbake og strekker armene i været før de lander på bakhodet hans.

 – Det var en gang jeg hadde tatt så forbanna mye. Det var litt ekstra farlig fordi det var i Oslo, der er det mer PMMA (et stoff som ligner på ecstasy og metamfetamin, journ.anm.) på markedet. PMMA er mye farligere enn MDMA fordi du ikke får effekten med en gang, da tar du gjerne mye mer. Du kan dø hvis du tar for mye PMMA. Heldigvis var det ikke PMMA da, sier «Kristian» relativt uanfektet.

Ukene etter, sikkert tre-fire uker, var ifølge han selv ganske dårlig. Han hadde tatt altfor mye, fikk et epileptisk anfall og våknet opp dagen etter med en særdeles oppsvulmet underleppe.

– Det er en smell man kan gå på, men jeg kommer aldri til å gjøre det igjen. Etterpå var jeg mildt sagt deprimert, sier «Kristian»

Forrige gang «Martin» selv mener han tok for mye var på nyttårsaften. Da tok 19-åringen mellom 400 og 600 milligram med MDMA. En vanlig dose ligger på mellom 50 og 150 milligram.

– Jeg gjorde mye research for hva jeg kunne gjøre for ikke bli nedtrykt etterpå. Jeg spiste mye sjokolade og drakk mye kakao. Hvis du ikke tar deg tid til å lade opp igjen batteriene så kan det være ganske farlig for din egen psykiske helse, sier «Martin».

– Mange russ vi har snakket med forteller at de har prøvd MDMA for første gang i russetiden, sier Natasha Chapman Fuglebakk og Sigmund Hundershagen i Utekontakten. FOTO: IRENE R. MJELDE

UTEKONTAKTEN I BERGEN kommer årlig i kontakt med hundrevis av ungdommer som oppholder seg i Bergen sentrum. Utekontaktens Sigmund Hundershagen og Natasha Chapman Fuglebakk forteller at det er flere som bruker MDMA nå enn for bare fire-fem år siden.

– Jeg tror det er litt mer allmenn aksept for eksperimentering i flere miljøer nå enn det var for noen år siden. Før var det gjerne mer en viss type miljø som eksperimenterte med disse stoffene, sier Fuglebakk.

– Mange russ vi har snakket med forteller at de har prøvd MDMA for første gang i russetiden, gjerne alkohol og cannabis og MDMA i kombinasjon. En slags party-rus. Også ungdom som fokuserer på skolearbeid og har høye ambisjoner i livet kan bruke denne typen rusmidler, sier Fuglebakk.

Utekontaktene forteller at ungdommenes tillit til det de voksne forteller om rusmidler har endret seg. Mens alle rusmidler før ble beskrevet som farlige og veldig avhengighetsskapende, ser de at flere fagfolk og leker nå nyanserer dette bildet. Dette gjør at ungdommene tviler mer på all informasjon de får servert, mener de to.

– Mange ungdommer finner informasjon om rusmidler på internett. De ofte inne på veldig rusforherligende sider og forum, hvor det ikke fokuseres på negative konsekvenser.

Utekontakten i Bergen

– Mange ungdommer finner informasjon om rusmidler på internett. De ofte inne på veldig rusforherligende sider og forum, hvor det ikke fokuseres på negative konsekvenser. Det er stort sett folk som skriver om hvor heftig rus de fikk og hvordan man skal ruse seg, tror Hundershagen.

– Tidligere kunne vennene dine bli sur på deg, kanskje ta avstand fra deg hvis du testet ut noe. Sånn er det ikke lenger. Stort sett alle ungdommer jeg er i kontakt med, tenker at de har sin egen mening og så får de andre gjøre akkurat som de vil. Den holdningen om at hvis du prøver visse stoffer så vil ikke jeg være med deg, er borte, avslutter han.

«ANDREAS» OG «KRISTIAN» forteller at de har lært mye om rusmiddelet selv. De har fundert mye på effekten av stoffet og om hvordan det påvirker dem i ukene etter at de har brukt det.

– Jeg tenker at det er det man kaller assosiert læring. Når du tar Emma, venner du deg til sanseinntrykk som er en million ganger sterkere enn de ville vært uten. Da blir alt annet etterpå altfor vanlig. Kroppen din klarer for eksempel ikke å sende ut signaler om at noe er deilig, sier «Kristian».

– Hvis du er syk så hjelper det ikke å tenke at du er syk, da må man på en måte tenke seg frisk. Hvis du, i flere dager etterpå, fortsetter å tenke at alt er deprimerende og at alt er jævlig så forsvinner jo ikke den følelsen, sier «Andreas».

– En ting jeg har merket er at jeg blir litt ekstra sur på folk dagene etter. Jeg blir litt ekstra stresset og kanskje litt hatefull. Jeg blir veldig oppmerksom på ting som irriterer meg med venner og det er jo noe jeg ikke har lyst til å være. Jeg har jo ikke lyst til å være en hatefull person, være sur på kompisene mine, sier «Andres».

«Kristian» understreker at nedturen er veldig avhengig av hvor stor dose han får i seg. Tar han 200 milligram i stedet for 100 mg så blir nedturen veldig mye verre. «Andres» mener at et av mange problemer med illegale stoffer er at de ikke er regulert på samme måte som alkohol

– Det er ingen som sier til deg at så og så mye, eller så og så ofte, er dårlig for deg. Du må gjøre all research selv og da er det fort å gå i den fellen at man plutselig en dag bare kjører på og tar altfor mye, sier «Andreas».

– Jeg liker ikke ordet legalisering; vi mener ikke at MDMA skal være fritt tilgjengelig. Vi vil ha kontroll på omsetningen og stoffet, sier Ina Spinnangr, leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk. FOTO: TOMMY STRØMMEN

FORENINGEN TRYGGERE RUSPOLITIKK arbeider for det de kaller en kunnskapsbasert rusreform med fokus på skadereduksjon. De ønsker at salg av også ulovlige rusmidler skal reguleres av myndighetene. Styreleder og talsperson Ina Spinnangr mener Norge må lytte til FN som mener at en del narkotiske stoffer må avkriminaliseres.

– MDMA har blitt populært- spesielt i de større norske byene. Folk leser om det, og lærer at det har en relativt lav skadeprofil. Det er riktig, men folk glemmer at MDMA er uregulert. Det kan inneholde farlige stoffer, og selv om det inneholder MDMA, så inneholder det kanskje andre ting og, sier Spinnangr.

– Hva mener dere må gjøres?

– Det største problemet er at folk ikke vet hva de kjøper. Politikken gjør stoffet farligere. Man kan selvfølgelig være imot at folk bruker det, men det kommer man ikke så langt med. Det er derfor viktig at folk får kunnskap og lærer seg tryggere rusbruk, som å teste stoffet, vite hva rett dosering er, og å aldri ta mer om man ikke får forventet effekt. 

– Det største problemet er at folk ikke vet hva de kjøper.

Ina Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk

– Er ikke dette en form for legalisering?

– Jeg liker ikke ordet legalisering; vi mener ikke at MDMA skal være fritt tilgjengelig. Vi vil ha kontroll på omsetningen og stoffet. Vi hadde en bølge med PMMA, dette kan du si er falsk MDMA. Det førte til overdoser, og det er det vi vil unngå. Kommer det et parti med falsk MDMA, vil det være nærmest umulig å stoppe slik dagens politikk er. Et annet poeng er at når man kjøper rusmidler illegalt, går pengene kriminelle miljøer. Det er derfor behov for en streng, statlig kontroll over omsetningen, mener Spinnangr.

NARKOTIKAPOLITIET er godt kjent med MDMA. Lars Holmen er generalsekretær i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF) og kan fortelle at det stoffet som er på markedet i dag er betydelig sterkere enn det man så tidligere.

– På sikt vil gi det gi seg utslag i økte problemer for brukerne. En fare ved bruk av rusmidler generelt er at det ikke er gitt at alle reagerer likt ved bruk av samme rusmiddel. Dagens MDMA brukere besitter dessverre ikke den forrige MDMA-generasjonens erfaringer, sier Holmen.

Holmen presiserer at det er de aller færreste ungdommer som bruker narkotika.

– Norge ligger blant de med ungdommer som bruker minst narkotika i Europa. Vi opplever imidlertid at det er en større sosial aksept for bruk av enkelte narkotiske stoffer nå enn for noen år siden. Det er viktig at voksensamfunnet er tydelige grensesettere og påvirker barn og ungdoms holdninger på en god måte. Slik kan vi være med på å sikre at vi også i fremtiden kan ha et lavt bruk av narkotika i Norge, sier Holmen.

– Har debatten om legalisering senket terskelen for hva unge nordmenn tester?

– Debatt i seg selv er viktig for å skape en enda bedre ruspolitikk, og det er viktig at flere melder seg på i denne debatten. Ofte blir narkotikabruk romantisert og de som opplever rusens mange baksider tar gjerne ikke ordet i debatten tydelig nok. Alle rusmidler virker, også uavhengig av legal status. Enkeltpersoner vil trolig alltid finne på å prøve narkotika, men for de aller fleste i samfunnet er dette helt uaktuelt. Forbudet mot bruk av narkotika har her en helt sentral, normdannende rolle, mener Holmen.

MDMA inntas som regel i pilleform, men noen knuser og sniffer stoffet for å få en sterkere rus. FOTO: TANJILA AHMED (CC:BY)

SVEIN BUER arbeider som politibetjent i Hardanger Lensmannsdistrikt med hovedkontor i Odda. Han er klar over at bruk av ecstasy de siste årene er blitt en ny trend i ungdomsmiljøer, men foreløpig har de ikke merket noe til dette i hans politidistrikt.

– Det viser seg ofte at slike trender først kommer til byer og tettbygde strøk. Her i Odda vil vi i tilfelle se tendenser først et år eller to senere.

Politibetjenten forteller at det tidligere ble gjort jevnlige beslag av stoffet, men at det nå er flere år siden politiet i Odda gjorde beslag av ecstasy.

– For fem til ti år siden var dette et mye større problem i området, og det var da blant de etablerte i rusmiljøet vi fant bruk av dette rusmiddelet. Nå er det mange år siden forrige beslag av ecstasy, men derimot har vi i det siste sett at litt LSD har dukket opp igjen.

Det er ikke registrert noen nye rusmiddelbrukere i Odda i løpet av de siste årene, og Buer mener at politiet i har hatt god gevinst av å jobbe aktivt opp mot skoleelever.

– Det er vanskelig å måle virkning av forebyggende arbeid, men jeg har tro på at våre jevnlige skolebesøk, der vi informerer om bruk av rusmidler og konsekvensene av dette, har hatt god virkning. Barnevernet har også vært mer på banen, og SLT (Samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak) har fungert veldig bra i det siste. Samlet har dette hatt svært god effekt blant Oddas ungdommer.

– Ved hjelp av slik informasjon kan vi være i forkant, bli klar over bølgen før den kommer, og forhåpentligvis unngå at den når vårt område.