Steg for steg mot rusfrihet

PROSJEKTMEDARBEIDER: Roar Doksæter har selv tidligere vært rusmiddelavhengig. Nå arbeider han for å hjelpe andre tilbake til det helt vanlig dagligliv, uten rus. FOTO: IRENE R. MJELDE

– I Steg for steg skal deltakerne nærme seg et vanlig liv, sammen med sin tidgiver, forteller tidligere rusmiddelavhengig Roar Doksæter.

TEKST OG FOTO: IRENE R. MJELDE
irenem@alf.no

FAKTA STEG FOR STEG
* Steg for steg tilbyr støtte til tidligere rusmiddel- og spillavhengige på veien tilbake til et meningsfylt og selvstendig liv.
* De frivillige, kalt tidgivere er personer som ønsker å gi litt av sin tid til en som trenger det.
* De som vil bli tidgivere kan kontakte Steg for steg i Bergen på tlf. 971 98 807. Les mer på www.blakors.no/steg-for-steg

– OM EN rusmiddelavhengig tar en telefon til oss har han eller hun tatt sitt første skritt til en hverdag uten rus, sier Roar Doksæter, prosjektmedarbeider for Steg for steg hos Blå Kors.

Han vet hva han snakker om. For litt over tre og et halvt år siden var han selv i samme situasjon.

– Etter et halvt liv i rusavhengighet våknet jeg en morgen og kjente at nå var det nok. Kroppen skalv og ristet, og tårene rant uten at jeg hadde noen som helst mulighet for å stoppe dem. Da tok jeg den vanskeligste telefonen jeg noen gang har tatt. Jeg ringte til min mor og la alle kortene på bordet. Jeg trengte hjelp.

Roars mor bor i Spania, så det ble søsteren hans som tok fri fra arbeidet og reiste hjem til ham på den kummerlige lille hybelen han da bodde på i Bergen sentrum.

– Jeg vet at jeg er av de heldige. Jeg hadde en familie som støttet meg da jeg trengte det som mest. De som ikke er så privilegert har enda større grunn til å ta den telefonen til oss, til Steg for steg, påpeker han.

BLÅ KORS’ støtteprosjekt for rusmiddel- og spillavhengige som er på vei ut av avhengigheten har allerede i flere år vært å finne i Oslo, Arendal, Drammen og Kristiansand. Fra 1. mars i år ble Steg for steg også en realitet i Bergen.

– Prosjektet går ut på å skreddersy et opplegg for hver enkelt deltaker slik at mulighetene deres for å få, og opprettholde, et helt vanlig liv øker, forteller prosjektleder Elise Theodorsen.

– Deltakere er oftest tidligere rusmiddelavhengige som er godt i gang med poliklinisk behandling, og i retur stilles det krav til dem om at de skal være rusfri.

Tilfriskningen mot det lokkende A4-livet skal oppnås ved at deltakerne tilbringer tid sammen med mennesker som allerede lever det vanlige livet. I Steg for steg kalles disse tidgivere, og de rekrutteres blant frivillige bergensere som ønsker å gi litt av sin tid til en som trenger det.

– Gjennom samtaler kartlegges deltakernes interesser, behov og ønsker om aktiviteter, så kobler vi deltakeren med en tidgiver som passer, forklarer prosjektlederen.

– For eksempel kan en deltakers behov være å ha noen med seg de første gangene i en ny aktivitet, som for eksempel kor, klatring, eller fotball. Når en har vært ute av samfunnet over lang tid kan bare det å gå ut fra bostedet være skremmende, og det å ha en trygg person ved sin side kan være avgjørende.

Elise og Roar har allerede klar et stort antall ulike aktuelle aktiviteter. Et av dem er turgruppe der deltakere og tidgivere også møter andre i samme situasjon, og får mulighet til å knytte nye nettverk.

– Et viktig poeng er at tidgiveren ikke skal gjøre oppgavene for deltakeren «sin», men rettlede og være en støttespiller. Slik vil deltakeren få bygget opp mestringskontoen slik at han eller hun etter hvert har selvtillit nok til å utføre oppgavene alene, redegjør Roar.

ORGANISASJONEN Blå Kors’ rolle er å være bindeleddet inn mot hjelpeapparatet og samfunnet for øvrig, og sørge for nødvendig koordinering, samspill og helhet i tilbudet. De to prosjektarbeiderne er ikke redd for at de skal få for få hjelpere med på laget.

– Nå gjelder det å gjøre Steg for steg kjent i området, men allerede har flere meldt seg med ønske om å bli tidgivere. Vi setter ingen øvre grense for hvor mange tidgivere vi kan ha. Jo flere som melder seg jo flere deltakere kan vi ta på oss å hjelpe, sier Elise, og Roar fortsetter:

– Som tidgiver tar du med deg din egen livserfaring i møtet med folk som har en litt annen bagasje enn deg. Du bringer nye perspektiv inn, og får med deg nye ut, som helt sikkert vil gjøre at også du vokser som menneske. Det livet du lever, som kanskje er litt A4, er et liv mange vil gi nesten hva som helst for å få. De vet bare ikke hvordan de kan oppnå det.

Ved å tilby sin støtte blir tidgiverne en del av det viktige bindeleddet, og en helt avgjørende døråpner inn til samfunnet og et helt vanlig liv for mennesker som ofte i årevis har levd på et av de nederste trinnene på rangstigen.

– Tidgivere får nye relasjoner, og har gleden av å hjelpe andre mennesker til å finne nye mønstre og en ny hverdag – steg for steg. Det er nemlig forskjell på å være rusfri og å leve et rusfritt liv. Når det som tidligere var normalt er blitt unormalt, og en ser på det nye sunnere livet som det ordinære, først da kan en si at en virkelig lever et rusfritt liv.

ROAR har fått livet på rett kjøl igjen. Han har giftet seg på nytt med den samme damen som han ble separert ifra i de vanskelige årene, han har igjen daglig omsorg for sin datter, og han har fast arbeid å gå til hos Blå Kors. Der er han nå en uvurderlig støtte for andre som er i samme situasjon som han var i for få år tilbake.

– Denne snuoperasjonen deler jeg æren for med Steg for steg i Kristiansand. Jeg flyttet dit som et av de første grepene for å komme meg bort fra rusmiljøet og tilbake til et verdig liv, og jeg har aldri angret.

Prosjektmedarbeideren forteller at jobben i Steg for steg også gagner hans egen utvikling.

– Daglig opplever jeg mestring gjennom å hjelpe andre. Følelsen av å gå fra å være en belastning for samfunnet til å bli en ressurs er helt ubeskrivelig.