Tekst: Bill Flanagan
Foto: Columbia Records

Oversatt av Kari Bu.

Dette er et utdrag, hele intervjuet kommer på trykk i Megafon i januar.

NOEN KRITIKERE går berserk med analyser av Dylans motiver. Som alltid viser det seg at Bob mener akkurat det han sier, også påChristmas In The Heart. Han feirer familie, nærmiljø, tro og kollektive minner. Og en betimelig feiring er det. Dylan ser verdens sultproblemer, og gir alle sine inntekter av albumet – til evig tid – til organisasjoner som bekjemper sult og hjemløshet. Vi satte oss ned for å snakke med ham på Waterfront Plaza Hotel i Oakland, på en regnfull og forblåst oktoberdag. 

– HAR DU PLANLAGT lenge å spille inn et julealbum? 
– Ja, tanken har slått meg nå og da. Ideen fikk jeg først fra Walter Yetnikoff, da han var president for Colombia Records. 
– Men det skjedde ikke den gang. Hvorfor ikke? 
– Han var ikke spesifikk. Dessuten kom det alltid et lass med plater på den tiden av året, og jeg skjønte ikke hvordan en plate fra meg kunne gjøre noen forskjell. 

– HVORDAN VAR julen din da du vokste opp? 
– Det var mye snø, bjelleklang, julesangere som gikk fra hus til hus, sleder i gaten, klokker som klang og naive skuespill. 
– Hvordan er en god julemiddag for deg? 
– Potetmos og saus, stekt kalkun og kålrabi, nepe, biscuit dressing, maisbrød og tranebærsaus. 
– Hvorfor tror du julen har bedre sanger enn andre høytider? 
– Jeg vet ikke. Det er et godt spørsmål. Kanskje fordi julen er verdensomspennende og noe alle kan relatere seg til på sin egen måte. 

– SAMTIDSARTISTER SER ofte etter en ny vinkling når de lager juleplater. Du velger den brede sti og fremfører klassiske julesanger med tradisjonelle arrangementer. Visste du med en gang at du ville gjøre det slik?
– Ja, det var ingen annen måte å gjøre det på. Disse sangene er en del av livet mitt, akkurat som folk-sangene. Derfor må jeg spille dem riktig.
– Noe nytt skjer når din stemme legger seg oppå den myke bakgrunnssangen og de gammeldagse arrangementene. Det gir en ny farge til musikken. Når du synger I'll Be Home For Christmas, hører man virkelig hjelpeløsheten. Som om du synger fra fengsel og dette er din eneste telefonsamtale. Nærmer du deg sangen som en skuespiller? 
– Ikke mer enn Willie Nelson eller Nat King Cole ville gjort. Sangene krever ikke mye skuespill. De spiller liksom seg selv. 

– MUST BE SANTA er en livlig polka. Hørte du mye på polka i oppveksten? 
– Ja, en del. Den sangen hørte jeg første gang for noen år siden på en av disse Sing Along with Mitch-platene. Min versjon kommer fra bandet Brave Combo. Det er et band fra Texas som endrer ditt syn på kjente sanger. Du må høre deres versjon av Hey Jude. 
– Måten du tolker Winter Wonderland på sender tankene mine til Gene Autry og Roy Rodgers, de syngende cowboyer i gamle filmer. Hadde du en favorittcowboy da du var liten? 
– Ja, Tex Ritter. 
– Hva med Gene og Roy? 
– De var ok, men Tex Ritter var favoritten. Han var mindre lettvekter. Det var mer alvor ved ham. 

– HAR DU HØRT Christmas on Death Row, rapalbumet? 
– Nei, jeg tror ikke det … Jeg hører ikke på radiostasjoner med rap og går ikke på rapkonserter, så jeg vil si at jeg ikke hører så mye på musikken nei. Men jeg elsker rim for rimingens skyld. Jeg synes det er en utrolig kunstform. 
– Du var en ung mann da du flyttet fra Minnesota til New York City. Var julen annerledes i New York? 
– Julen var omtrent den samme i New York, det var bare mer av den. 

– HAR DU SUNGET på et fremmed språk noen gang? 
– Jeg har sunget på fransk, italiensk og spansk. I årenes løp har plateselskapet bedt meg om å lage plater på disse språkene, og jeg har tatt opp ting nå og da. Ingen av sangene er utgitt, vel og merke. Det er vanskelig å avgjøre om jeg skal oversette en av mine egne sanger eller synge en sang på ett av disse språkene – som jeg har mest lyst til. Jeg har alltid hatt lyst til å spille inn Edith Piaf-sanger. 
– Hva hindrer deg? 
– Jeg kan høre meg selv synge dem i mitt hode, men jeg trenger nedskrevne arrangementer for å komme i gang, og jeg vet ikke hvem som kan bidra med det. 

– DU ER MYE mer lojal mot disse melodiene enn du er mot melodiene til sanger du selv har skrevet. Tenker du at man ikke kan tulle med julesangene? 
– Vil du nå inn til hjertet av dem kan du ikke tulle med dem. 
– Du gir en heroisk fremføring av O' Little Town of Bethlehem. Måten du gjør det på minner meg litt om en irsk opprørersang. Jeg vil ikke tillegge deg noe, men du leverer sangen som en sann troende. 
– Vel, jeg er en sann troende. 

– NOEN VIL TENKE at det er ironisk eller spøkefullt ment når Bob Dylan lager julealbum. For meg høres dette ut som et av de mest oppriktige albumene du har laget. Var det noen i plateselskapet eller managementet ditt som motsatte seg ideen? 
– Nei, det var plateselskapet som overtalte meg til å gjøre det. Faktisk tror jeg ikke jeg ville vært erfaren nok på et tidligere tidspunkt. 
– Enkelte kritikere vet ikke hva de skal tro om albumet. Bloomberg news sa: «Noen av sangene høres ironiske ut. Mener han virkelig have yourself a Merry Little Christmas?» Er det noe ironisk over disse sangene? 
– Over hodet ikke. Den slags kritikere står på utsiden og titter inn. De er definitivt ikke den typen fans eller publikum jeg spiller for. De har ingen magefølelse for meg og min musikk, hva jeg kan gjøre og ikke – omfanget av det hele. Selv etter all denne tiden vet de ikke hva de skal tro om meg. 

– CHICAGO TRIBUNE mente at albumet trengte mer respektløshet. Bommer de ikke da på poenget? 
– Helt klart, og det er et uansvarlig utsagn. Er det ikke nok respektløshet i verden? Hvem trenger mer? 
– Hvorfor valgte du Feeding America, Crisis UK og The World Food Programme som mottakere for inntektene av dette albumet? 
– Fordi de gir mat direkte til folk. Ikke noen militær organisasjon, ikke noe byråkrati, ingen myndigheter å kave med. 

– HAR DU EN FAVORITT blant juleplater? 
– Kanskje The Louvin Brothers. Jeg liker alle de religiøse julealbumene. De på latin. Sangene jeg sang som barn. 
– Mange liker de sekulære. 
– Religion er ikke ment for alle. 
– Jeg vet at vi har brukt opp tiden, men jeg må spørre deg; hva er den beste julegaven du har fått? 
– La meg tenke… Det må være en slede. 

Dette er et utdrag, hele intervjuet kommer på trykk i Megafon i januar.